Å ha nok ansatte til stede sammen med barna er den viktigste garantien for at barnehagen oppleves som et trygt og samtidig utfordrende sted å være. I Hurdalsplattformen (2021-2025) står det at regjeringen vil «Forbetre bemanningsnorma slik at ho sikrar barna nok tilsette.» Flere ansatte i barnehagen vil bidra til at hvert enkelt barn blir sett og fulgt opp på en god måte.
Vi har i år ansatt fast vikar og lærling for å sikre at vi har ansatte nok ved studiepermisjoner, sykdom, kurs etc. I tillegg har vi to faste tilkallingsvikarer som er godt kjent med barna. Det betyr at barna har en trygg og god hverdag selv om noen av de fast ansatte er borte. Og de dagene alle ansatte er på plass har vi ansatte på topp og kan bruke mer tid sammen med barna i lek, aktivitet og ekstra omsorg.
Rammeplanen for barnehager vektlegger betydningen av et tilstedeværende personale som ser hvert enkelt barn. Der står det blant annet:
«I barnehagen skal alle barn oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for.» Barn trenger voksne som kan se dem, lytte til dem, leke med dem og trøste ved behov.
Gyldne øyeblikk fra Fjellsøya:
Det er formiddag, og det er frilek på stua. Jeg tar noen bilder av barna, noe Per 2 år ser. Han kommer da bort for å se bilde av seg selv. Mens vi ser på bildet blir han varm og kler av seg buksa, genseren og sokkene. Han vil se seg selv på kamera, og syns dette er gøy. Så bli han alvorlig og krysser hendene over brystet og sier, «ikke bilde puppan mine.»
Da svarer jeg at, «nei, jeg skal ikke ta bilde av puppene dine om du ikke vil.» Per 2 år svarer da, «nei» og smiler, for så å leke videre.
Refleksjon: Her sier barnet klart i fra hvor grensa hans går, noe som er veldig positivt. Jeg bekrefter at hans grense er hørt og at jeg respekterer den. At barnet klarer å sette denne grensa for seg selv syns jeg er bra, det gir godt utgangspunkt for senere år. Det viser at det nytter å være nær barna for å sette ord på kroppsdeler og grenser, vise at vi respekterer grenser, og gi barn følelse av at de får sette grenser for seg selv.
At jeg responderte slik jeg gjorde tror jeg også er viktig, for å vise barnet at jeg tar grensa han satt på alvor og at jeg respekterer den. Jeg passet videre på at bildene jeg tok ikke viste brystet til gutten, slik at han ikke i etterkant ser at jeg tråkket over den grensa.
Vi jobber for tiden med barns naturlige seksualitet og forebygging av overgrep. En ansatt skriver:
"Jeg hentet frem boka "Alle har en bakside" når vi spiste. Jeg er spent på hvilke spørsmål jeg får fra barn, eller kommentarer som kan føre til tull. Ruller fra bord til bord og viser frem de ulike sidene. Vi ser på siden med nakne kropper, og jeg stiller spørsmål, og vise forskjellene. Ingen av barna synes det er flaut, de ser på bildene og vi prater om det vi ser".
Hver torsdag er det dyrestell. Da er barna med og måkker ut gammel spon, bæsj mm, og legger inn nytt. De ordner så det blir godt å være for høner og kaniner. Og så skal både høner, kaniner og sauer mates og koses med. Med ekstra ansatte har vi bedre tid til å utforske mens aktiviteten foregår. Vil dere røre ut vann i sponet? Hva skjer da? Vil dere kjenne? Ivrige og glade barn som får spørre, kjenne, og får gode forklaringer. :-)